Takk!

Noen dager går det ikke an å glemme!

25.mai er en sånn dag.

Jeg har alltid lyst til å sette opp et flagg denne dagen.

Pappas bursdag.

I dag ville han blitt 85 år... men han ble bare 70.

Som med så mange andre, friske og glade mennesker

fikk også pappas liv en brå slutt, så altfor tidlig.

Idag 15 år etter sitter jeg igjen med en inderlig kjærlighet

til dette gode mennesket som var min pappa.

Og heldigvis er det sånn at ingen som er blitt elsket, forsvinner.

Et godt hjerte holder aldri opp å slå.
Varmen og godheten vil alltid være der.

Pappa kunne lukke sine øyne i vissheten om at han etterlot seg en lysstråle på jorden.

Takk pappa for at jeg får vandre i dette lyset... enda en stund.