fredag 10. juni 2011

Bare et lite hull på buksebenet...

Tenk hvor mange skritt vi tar i løpet av et liv -
     og alle har vi startet med vårt første!
          
Tenk så mye som skal læres, erfares, utforskes og leves.

Det kommer til å bli mange skritt, store hull og en haug av plaster i årene som kommer.

Lille venn:
Når det virker som om verden ikke forstår...
da er mormor der for å holde deg i hånden!

...og så kan vi kjøpe ny bukse...
...og så kan vi vaske såret og sette på et fint plaster...
...og så kan vi tørke tårer...
...og så kan vi prate litt...
...og så kan vi ta noen skritt SAMMEN, du og jeg!

Tror ikke det gjorde noe med et lite fillehull i Ola-buksa likevel, jeg.