Ingen i stua med innebygd kjøkkenkrok, ingen på soverommet, ingen i gangen og ingen på badet...
Har ikke flere rom... så her sitter jeg på det andre soverommet helt alene med meg selv og PC'en.
Den får noen raptuser av og til der jeg hører prosessoren jobbe...
Det er nesten koselig, at det er noe liv, tenker jeg.
Vi er gode venner, PC'en min og jeg.
Vi er sammen hver eneste dag.
Stakkars, den begynner å skrante nå. Det tar så laaaaaang tid før den orker å finne ting for meg, og av og til bare skrur den seg av...
Ofte sier den ifra om lite diskplass... og da tar vi en opprydning i filene sammen, vi to.
Flink maskin! Og så går det noen timer til neste oppryddning.
Sånn går dagene her i gården. Vi rydder, går videre og rydder litt igjen.
Det er til å leve med, det synes både PC'en og jeg.
Har tenkt at maskinen kanskje er full av støv, stakkar. Har jo aldri støvsugd den, men støv bråker jo ikke,
det bare ligger der og sier ingenting...derfor er det så lett å glemme.
Hvis jeg bare så mye som ymter innpå at det snart er på tide å kjøpe ny maskin... da er den så medgjørlig og grei at det er en fryd... og så går det noen uker til, da vet du!
Nei, livet som liten bærbar er nok ikke lett når jeg truer med å kjøpe et monster av en stasjonær!
Og den skal ha bilderedigeringsprogram og minst fire prosessorer og en lagringsplass ut av dimensjoner...
Da skjelver min lille bærbare og sender ut noen støvkorn som den gjemte på mellom tastene.
Liksom ber for sitt lille liv... stakkar!
Jaja, kjære venn. Du får ihvertfall holde til over sommeren.
Jeg håper du kan gjøre plass til noen feriebilder og sånn...(hvis det er noen penger igjen da)...
PLEACE, kjære venn!
