http://youtu.be/Z8PWR3u-owg

Jeg lever en dag av gangen...

Jeg lever en dag av gangen,

hver dag leter jeg etter et frø av glede.

Om morgenen sier jeg:

Hva er min glede i dag?

Så lever jeg dagen.

Spør meg ikke om morgendagen!

Barbara Jordan

Det er vondt...

- Når hatet råder...
- Når folk sitter som konger bak sine tastatur og hamrer ut sitt sinne og sin frustrasjon...fint innpakket i flotte bilder med "visdomsord"...
- Når folk forsøker å finne dine ømmeste punkt og vrir rundt...
- Når folk betviler dine hensikter...
- Når folk forsøker å tillegge deg de styggeste egenskaper...
- Når folk virkelig forsøker å ødelegge deg som menneske...
- Når folk i sin higen etter å sverte et medmenneske, helt glemmer å feie for sin egen dør...

I over ett år har jeg forsøkt å ikke besvare angrepene i den samme ånd...
Har vridd hjernen for å komme med forslag til løsninger...
Har trukket meg tilbake for å gi andre muligheten...
men de ville ikke...
Det var en som ombestemte seg... ville gjøre noe annet...
Derfor hadde jeg ikke noe valg.

Nye haggelskurer av hat... hvorfor?
Jeg vet rett og slett ikke hva mer jeg kan gjøre!
Jeg har gjort mange forsøk på kontakt...
Kun taushet møter meg.
Håp om en bedring på sikt, er det eneste som holder meg oppe.

Alle planer er endret.
Livet snudd på hodet.
...og noen mener at dette var planlagt???

Så får de bare sutre...
Så får de bare anklage...
Så får de bare komme med sine usle angrep...
De er fint innpakket i vakre ordtak... og folk "liker", "liker" og "liker" igjen... stakkars,
"liker'ne" vet jo ikke hva de er med på.
Jeg vet!
og, jeg tar det til etterretning!

Hvem som er det mest knuste karet tror jeg ikke vi skal snakke om!
Men:
Jeg skal klare ansvaret.
Jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg skal stå med åpne armer.

Så ble da livet noe annet enn jeg hadde forventet...
Det er bare å brette opp ermene og fortsette der noen jeg elsket, måtte slippe!

Og så skal jeg også imorgen si til meg selv: Hva er min glede idag?

Høst...

Mørket utenfor vinduene... vinden som uler mellom trærne i parken... ullsokker inne... levende lys i vinduskarmen...

jo... HØSTEN er her.

  

Lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min nå. Noen travle måneder siden sist. Har liksom ikke hatt noe å skrive om.

Har ikke noe å skrive om idag heller... fikk bare lyst til å skrive litt, så får vi se hva det blir til...

Det ligger mye terapi i å la fingrene løpe over tastaturet... la bokstavene lage ord, la ordene lage setninger...

Litt skummelt også... ord som er sagt eller lagt i en penn...

kan ingen gang kalles tilbake igjen, heter det.

Klokt sagt.

Jeg liker høsten. Vakre farger, klar luft, kjølig vind...

Det skal ryddes opp etter en lang sommer, det liker jeg også.

Det ligger mye terapi i rydding.

Det har naturen forstått.

Se bare hvordan bølgene rydder i løvet...ruller de gule bladene sammen til lange pølser på stranda og liksom vasker sommeren vekk...

Det er ikke noe melankolsk ved det - de fleste av oss vil få gleden av å oppleve en ny vår...

Det var litt annerledes å stå ved graven til mamma og pappa for et par uker siden og hviske: sov godt...

jeg plantet noen blomsterløk på den lille flekken foran gravstenen...

det vil bli vår der også, om en stund.

Så får vi takke for sommeren som er over...

Takke for høsten som rydder for oss...

Takke for en vinter som får alt til å sove en stund...

Takke for at vi har en vår i vente...

Jeg er visst et høstmenneske!

You take my breath away....

...Gå tillitsfullt dit dine drømmer fører deg...

 Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten!

 

Dvel ikke for å plukke deg blomster, gå videre!

 For blomstene vil fortsette å blomstre for deg hele veien...

Bel Air het bilen... med sløyfer og bånd...

 

...lykkelig var han som fant din hånd...

 

En drøm av en kjole med nydelig snitt...

 

Et herlig måltid ble avsluttet med en fantastisk:

BRUDEKOMPOSISJON

Kast hjertet ditt framfor deg... Løp så i forveien og ta imot det...

Husk:

Kjærligheten måles ikke etter hvor mange ganger

vi rører ved hverandre,

men

hvor mange ganger vi når hverandre!

 

...You realy took our breath away...

Alle gjestene ønsker dere lykke til på ferden.....

Hva er det gode liv?

Blogger og interiørblader har talt:

Nå skal vi ha det sånn....



...og vi leser til øyet blir stort og vått...

 - Så flink hun er!
 - Så fint hun har det!
 - Så god smak hun har!
 - Så trendsettende og "in" hun er!

Ja, det påvirker oss - uten tvil!

VI VIL OGSÅ HA DET SÅNN! - VI VIL OGSÅ VÆRE SÅNN!

Koste hva det koste vil....
Hun må jo være utrolig lykkelig... jeg vil også være lykkelig...

Kanskje jeg blir lykkelig om jeg maler alt hvitt og skifter ut alle lys, puter, tepper og gardiner?

Hvert år, nye trender og nytt fjas...

Var det i fjor at alt var i duse brunfarger... nå skal visst alt være blått...eller var det hvitt?
Vi kjøper og kjøper og steller og stuller...
...og stakkars den som ikke følger med i svingene!

Men blir vi lykkeligere?

Keiserens nye klær....!

Interiør fra de dyreste butikker -
Eksklusivt stasj -

Dette jaget - er det fordi vi "fortjener" det?

Tror ikke det når halve verdens befolkning ikke engang har rent vann å drikke - ikke såpe å vaske seg med i det forurensede vannet, bare ett måltid om dagen, ingen skolegang, ikke engang en egen seng...

Tror det blir gule lys, brun sofa og røde puter en stund til...
Interiørbladene kan mugne i hyllene for meg...

Sofaen min er faktisk ganske god å sitte i... i den har jeg det gode liv!
I den kan jeg sitte med en kopp kaffe og smile,
kan til og med hoppe naken i den....
Trendy eller ikke !

Si det med blomster... sier jeg bare!

...og det var mange av dem på Island-

 Her er et lite knippe av den blå sorten...

Tror ikke jeg er spesielt blå-øyd... men...

kan ikke tenke meg en vakrere farge...

 de var overalt... i bed, i bergsprekker, i hager og i grøftekanter...

noen ble litt flau over all oppmerksomheten og ble litt smålilla...

så derfor slutter jeg med en rød en...

...si det med blomster...

og da har man vel sagt det meste...!

Bidrag til Moseplassens august-utfordring: Lille frøken farmor-rose...

Denne rosen minner meg alltid om farmor...

Om tykke brune strømper i pølser nedover tynne bleke ben, blomstrete kjøkkenforkle og rutete skaut på et grått hode bustet av gammel permanent.

Skrukkete, gamle fingre pakker fram en halvsmeltet Lohengrin-sjokolade fra forkle-lommen der vi sitter sammen på hoggestabben.
Farmor smiler...

Katten stryker seg sidelengs langs bena våre mens vi hører bestefars svisj, svisj med ljåen nedi lia...

Sola skinner, vi tørker svetten og klør oss på gamle og nye mygg-stikk.

Det lukter sommer... og det lukter roser...
Hurdalsrosen er dens egentlige navn.
Det er i Hurdal farmor bor.
Hele veggen ved dokkestua mi er full av roser... og farmor har plassert vaser med denne skjønne rosen i alle rom i det store huset.

Florlette hvite gardiner flagrer i vinduene og fører med seg en søtlig, bedøvende eim av rosesommer.
Det er visst alltid sommer hos farmor!

De gamle rosebuskene er der enda... det er ikke farmor!
Men jeg er der... hver sommer!

Jeg steller, vanner og passer på farmors roser,
og det skal jeg gjøre så lenge jeg lever...

Sorg

TAKK til dere unge som ikke ble eldre...

Idag er livet en sukkenes bro over en elv av tårer...

Finner ikke ord...
Finner ingen mening...

Kan bare bøye meg...
La tårene renne...

Legge ned en rose...
Tenne et lys...

Forsøke å leve videre...
liten...
maktesløs...
redd...,

og jeg tenker:
la ikke hatet seire...
for
fjerner man kjærligheten - blir jorden en grav.

Skaper vi menneskeverd - skaper vi fred!

Frøken Trassig...

Hun ville være med i konkurransen, sa hun!

Jeg hadde jo så mange å velge mellom - hvite, gule, rosa, lilla, orange og røde blomster.

Fotoapparatet var nesten gått varmt i min iver etter å finne den fineste markblomsten.

- Jeg rett og slett forlanger at du velger meg!... ropte hun til hun var blå i ansiktet og strakte seg mot himmelen i all sin trassige skjønnhet.

Jeg var ikke overbevist... Denne blå lille hissigproppen, med det rare navnet Fuglevikke, ville nok ikke egentlig vært mitt førstevalg... men når jeg begynte å se litt nærmere på den så var den jo vakker.

For meg har den nesten vært som ugress å regne, der den breier seg ut og opp og klatrer rundt alt den finner på sin vei.

Jeg må nok innrømme at jeg har luket vekk metervis av denne trassige klatreplanten tidligere...
- men det er nok best å tie om det, sånn her og nå!

Jeg bøyde meg ned og knipset noen bilder av henne,

og det likte hun MEGET godt!

Hun bød på alt hun hadde, sprikte med bladene, blunket med blomstene og var seg sin skjønnhet bevisst.

Jeg ga etter for presset.... og jeg må innrømme:

- frøken Trassig fortjener sin plass i konkurransen!

BLI MED I MOSEPLASSENS
DU OGSÅ...

FRØKEN MARKBLOMST 2011 SKAL KÅRES!!!

Støv bråker ikke...men det gjør PC'en min.

Det er så stille i huset.
Ingen i stua med innebygd kjøkkenkrok,  ingen på soverommet, ingen i gangen og ingen på badet...

Har ikke flere rom... så her sitter jeg på det andre soverommet helt alene med meg selv og PC'en.

Den får noen raptuser av og til der jeg hører prosessoren jobbe...
Det er nesten koselig, at det er noe liv, tenker jeg.

Vi er gode venner, PC'en min og jeg.
Vi er sammen hver eneste dag.
Stakkars, den begynner å skrante nå. Det tar så laaaaaang tid før den orker å finne ting for meg, og av og til bare skrur den seg av...
Ofte sier den ifra om lite diskplass... og da tar vi en opprydning i filene sammen, vi to.

Flink maskin! Og så går det noen timer til neste oppryddning.
Sånn går dagene her i gården. Vi rydder, går videre og rydder litt igjen.
Det er til å leve med, det synes både PC'en og jeg.

Har tenkt at maskinen kanskje er full av støv, stakkar. Har jo aldri støvsugd den, men støv bråker jo ikke,
det bare ligger der og sier ingenting...derfor er det så lett å glemme.

Hvis jeg bare så mye som ymter innpå at det snart er på tide å kjøpe ny maskin... da er den så medgjørlig og grei at det er en fryd... og så går det noen uker til, da vet du!

Nei, livet som liten bærbar er nok ikke lett når jeg truer med å kjøpe et monster av en stasjonær!
Og den skal ha bilderedigeringsprogram og minst fire prosessorer og en lagringsplass ut av dimensjoner...
Da skjelver min lille bærbare og sender ut noen støvkorn som den gjemte på mellom tastene.
Liksom ber for sitt lille liv... stakkar!

Jaja, kjære venn. Du får ihvertfall holde til over sommeren.
Jeg håper du kan gjøre plass til noen feriebilder og sånn...(hvis det er noen penger igjen da)...
                              
                        PLEACE, kjære venn!

Hva heter bestemoren din?

Det er ikke lite en stakkars fire-åring skal holde styr på heller...

I barnehagen hadde de snakket om besteforeldre en dag.
De fleste barna hadde både bestemor, bestefar, mormor, morfar, farmor og farfar og andre ting som besse, bosse...osv.

DET ER JO SÅ MANGE AV OSS...!

Og vi heter jo bare farmor eller mormor...
vi har vel ikke noe annet navn.. har vi vel?

Så da mitt eldste barnebarn fikk spørsmålet om hva farmor (som bor helt i Mehamn i Finnmark) het????
ble det stille, - veldig stille - veldig lenge.

Etter å ha tenkt seg om sier han: Jeg tror hun heter FISKETUR !

Det kan ikke være lett å holde seg alvorlig -
selv ikke for en barnehageansatt når det kommer sånne herlige svar.

I den forbindelse lurer jeg på hva slags navn jeg fikk...?
         ...derom berettes intet i denne omgang...!   Følg med...følg med!

Hvem bryr seg vel om Janteloven?



Den setter vi rett og slett baken til...

1.       Du skal ikke tro at du er noe.

2.       Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

3.       Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4.       Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

5.       Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

6.       Du skal ikke tro du er mere enn oss.

7.       Du skal ikke tro at du duger til noe.

8.       Du skal ikke le av oss.

9.       Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

10.     Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

                                                                   Axel Sandemose, 1933.



 La oss heller bli venn med oss selv, stole på oss selv og gi av oss selv...

1.         Jeg er den eneste i hele verden som er meg, og takk for det!

2.       Jeg er akkurat like mye verd som alle andre!

3.       Klok er den som vet å finne kilden!

4.       Den kommer lengst her i livet som er bra nok!

5.       Det finnes ikke noe menneske som er ferdig utlært, i hvert fall ikke jeg.

6.       Å være seg selv kan, for de fleste av oss, være mer enn nok!

7.       Alt det jeg kan, vil jeg dele med andre. Hver og en får bidra med sitt, til det store hele!

8.       Le med… ikke av, er en god leveregel!

9.       Takk for all hjelp, støtte og kjærlighet fra mennesker jeg møter!

10.     Å dele kunnskap gir mer kunnskap!

                                                                                                                   Liss'n, 2011




La oss være den vi er, og være stolte av det!
Vi er mer enn gode nok! Og sammen er vi krutt!
Vi lar oss ikke trampe på, det har ingen rett til!
Vi står oppreist!
Uten oss - deg og meg - ville verden vært et fattigere sted!
Ikke sant?

Så sitter jeg her da... med min rykende espresso...

DET ER BLITT EN VANE -
      eller er det blitt en uvane?

Det første jeg gjør, hver morgen, er å fylle nytt vann i espresso-maskinen...
ta frem en av de morsomme espressokoppene...
trykke påknappen så langt inn det bare går an...
      vente litt...
      vente litt til... blir den ikke varm snart da?

Titter i kaffehylla... hva har jeg lyst på i dag?

   skal vi se - Ristretto, Arpeggio, Roma...
                    Livanto, Capriccio, Volluto...
                    Indriya, Dulsão...  ihvertfall ikke noen Lungo på meg nei!

To kapsler - to trykk... Det ble Ristretto og Livanto - det blir det forresten hver dag.
Skjønner ikke hvorfor jeg alltid roter i alle kaffetypene -
              hver eneste dag står jeg der og lar kapslene gli mellom hendene -
              flotte farger og spennende navn kanskje?
Blandingen er god - det vet jeg jo - det vet jeg hver eneste dag!

     Så kjenner jeg den deilige lukten -

     snart glir den varme kaffen fløyelsmykt over tunga -

jeg blir med på en reise inn i kaffens verden...

         DAGEN KAN BEGYNNE...

BORTSKJEMT? 

 JEG? 

 JA, KANSKJE.... litt...

      

Herlige St.Hans.. Jonsok.. eller Johannes...

Til minne om døperen Johannes....
eller var det Hans - eller Jon(sok)????

Er det bare jeg som blir forvirret?
Er det bare mellom ørene mine det skrangler?

MEN, er det St.Hans... så er det det!
...og er det fint vær - så er det det!
 - og da DRAR MAN PÅ SJØEN MED NORSKE FLAGG
 - og det har ingenting med 17.mai å gjøre!

I Spania er strendene fylt opp av folk St.Hans aften.
Ved midnatt holder de hverandre i hendene
og spaserer langsomt baklengs uti vannet og kaster penger i havet...
Dagen etter - brenner de gamle ting. Ny start liksom.
Fint det!

Så derfor: har man ny, gammel båt, så har man det!
Og så nyter man livet akkurat slik det er, hvor man er eller hva man til forvirring heter!

Vi hadde ihvertfall en herlig kveld på Kristiansandsfjorden med to spell levende barnebarn ombord!

...og ingen av dem heter Hans, Jon...eller Johannes!

TAKK for en fantastisk St-kveld på bøljan blå!

Hvorfor tror noen at de er bedre enn andre?

Dette er noe som forundrer meg...

     Alle mennesker er født - ikke av fri vilje - inn i denne verden.

      Alle står vi der med blanke ark, like uvitende og nysgjerrige.

Arv og miljø betyr en god del for veien videre...
men selv i en søskenflokk kan det være store ulikheter.

Vi mennesker hører sammen.

På underlig vis er vi lenket sammen

som en kjetting...

Ikke alle tar de samme valg, og ikke alle har de samme valg.

Men hvem har fasiten på hva som liksom er det optimale her i verden? Det er ingen som er mindre verd fordi de lever et litt annet liv enn det man selv har valgt.

                                     Alle strever vi, hver på vår måte, alle forsøker vi å få til livene våre.

Noen tror de vet svaret på alt, la dem tro det da...

Det viktigste synes jeg, er at hver og en av oss bør tenke at

ingen er bedre enn andre,

 vi er bare ulike!

Om man har gått på trynet, om man er blitt utstøtt, om man ikke er blitt forstått...

så er det å møte gode, vanlige mennesker

som ikke tar seg selv så høytidelig,

det beste i verden!

For min egen del har jeg lyst til å takke alle de rause menneskene jeg kjenner...

som godtar meg for den jeg er...

som lar meg få være et ledd i livets kjetting...

Det viktigste i livet er IKKE å eie mest mulig av alt det vi ikke trenger...

Det viktigste er å være en VENN !

Livets kjetting er null verd om bare ett eneste ledd blir svakt eller ruster...