onsdag 16. november 2011

Jeg lever en dag av gangen...

Jeg lever en dag av gangen,
hver dag leter jeg etter et frø av glede.
Om morgenen sier jeg:
Hva er min glede i dag?
Så lever jeg dagen.
Spør meg ikke om morgendagen!
Barbara Jordan

Det er vondt...

- Når hatet råder...
- Når folk sitter som konger bak sine tastatur og hamrer ut sitt sinne og sin frustrasjon...fint innpakket i flotte bilder med "visdomsord"...
- Når folk forsøker å finne dine ømmeste punkt og vrir rundt...
- Når folk betviler dine hensikter...
- Når folk forsøker å tillegge deg de styggeste egenskaper...
- Når folk virkelig forsøker å ødelegge deg som menneske...
- Når folk i sin higen etter å sverte et medmenneske, helt glemmer å feie for sin egen dør...



I over ett år har jeg forsøkt å ikke besvare angrepene i den samme ånd...
Har vridd hjernen for å komme med forslag til løsninger...
Har trukket meg tilbake for å gi andre muligheten...
men de ville ikke...
Det var en som ombestemte seg... ville gjøre noe annet...
Derfor hadde jeg ikke noe valg.

Nye haggelskurer av hat... hvorfor?
Jeg vet rett og slett ikke hva mer jeg kan gjøre!
Jeg har gjort mange forsøk på kontakt...
Kun taushet møter meg.
Håp om en bedring på sikt, er det eneste som holder meg oppe.

Alle planer er endret.
Livet snudd på hodet.
...og noen mener at dette var planlagt???

Så får de bare sutre...
Så får de bare anklage...
Så får de bare komme med sine usle angrep...
De er fint innpakket i vakre ordtak... og folk "liker", "liker" og "liker" igjen... stakkars,
"liker'ne" vet jo ikke hva de er med på.
Jeg vet!
og, jeg tar det til etterretning!

Hvem som er det mest knuste karet tror jeg ikke vi skal snakke om!
Men:
Jeg skal klare ansvaret.
Jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg skal stå med åpne armer.

Så ble da livet noe annet enn jeg hadde forventet...
Det er bare å brette opp ermene og fortsette der noen jeg elsket, måtte slippe!

Og så skal jeg også imorgen si til meg selv: Hva er min glede idag?