jo... HØSTEN er her.
Lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min nå. Noen travle måneder siden sist. Har liksom ikke hatt noe å skrive om.
Har ikke noe å skrive om idag heller... fikk bare lyst til å skrive litt, så får vi se hva det blir til...
Det ligger mye terapi i å la fingrene løpe over tastaturet... la bokstavene lage ord, la ordene lage setninger...
Litt skummelt også... ord som er sagt eller lagt i en penn...
kan ingen gang kalles tilbake igjen, heter det.
Klokt sagt.
Jeg liker høsten. Vakre farger, klar luft, kjølig vind...
Det skal ryddes opp etter en lang sommer, det liker jeg også.
Det ligger mye terapi i rydding.
Det har naturen forstått.
Se bare hvordan bølgene rydder i løvet...ruller de gule bladene sammen til lange pølser på stranda og liksom vasker sommeren vekk...
Det er ikke noe melankolsk ved det - de fleste av oss vil få gleden av å oppleve en ny vår...
Det var litt annerledes å stå ved graven til mamma og pappa for et par uker siden og hviske: sov godt...
jeg plantet noen blomsterløk på den lille flekken foran gravstenen...
det vil bli vår der også, om en stund.
Så får vi takke for sommeren som er over...
Takke for høsten som rydder for oss...
Takke for en vinter som får alt til å sove en stund...
Takke for at vi har en vår i vente...
Jeg er visst et høstmenneske!
